MSC som sertifiseringsstandard
Det er viktig for Royal Greenland at fiskeriene våre forvaltes på en bærekraftig måte. En del av dette arbeidet er sertifiseringen gjennom det anerkjente MSC.
Et fiskeri kan sagtens drives og fiskes på en bærekraftig måte selv om det ikke er sertifisert av en tredjepart. Sertifiseringsprosessen er både kostbar og krevende for alle involverte parter, og til syvende og sist påfører den både leverandører og fiskere økte utgifter. Dette skyldes at en mindre del av inntektene fra et sertifisert fiskeri betales i form av lisensavgift til organisasjonen som utsteder sertifiseringen. Derfor velger fiskere og foredlingsbedrifter innen et spesifikt fiskeri vanligvis å sertifisere et fiskeri bare hvis det er etterspørsel i markedet eller behov for forbedret fiskeriforvaltning, noe en sertifisering kan bidra til.
I dag er MSC-sertifisering etterspurt internasjonalt.
Arbeidet med å sertifisere fiskerier, slik det er kjent fra for eksempel skogbruk (FSC), begynte på 1990-tallet. Flere ulike aktører tilbød sertifiseringsordninger, og i dag er MSC-standarden markedsledende og anerkjent av profesjonelle innkjøpere. I detaljhandelen er MSC-sertifiserte produkter ofte etterspurt, fordi det blå seglet er en anerkjennelse av at produktet er fisket og forvaltet på en bærekraftig måte. For leverandører og foredlingsbedrifter gir MSC-sertifiserte produkter enklere markedstilgang.
Prinsippene bak MSC-sertifisering
MSC-sertifiseringen er basert på tre prinsipper: regulering og ytelse av målarter og fiskerier, fiskerienes innvirkning på miljøet og nasjonal forvaltning av fiskeressursene.
Det er en lang prosess å sertifisere et fiskeri. Selv om alle standa
Fiskeriforbedringsprosjekter - FIP
Før en faktisk MSC-sertifisering kan oppnås, hender det ofte at det må gjøres visse endringer i forvaltningen, akkurat som det må skaffes til veie en betydelig mengde dokumentasjon om fiskeriet. Det kan være at fiskerirådgivningen og -veiledningen må tilpasses, eller at det må gjennomføres studier for å dokumentere omfanget av bifangst og påvirkningen på havbunnen. For å systematisere denne prosessen settes det ofte i gang et såkalt Fishery Improvement Project (FIP), som strukturerer initiativene og sammen med fiskere, forskere og myndigheter tar tak i de manglene og utfordringene som måtte finnes.
Royal Greenland er for tiden involvert i tre FIP-prosjekter:
- Hummerfisket på Newfoundland.
- Kystfisket etter blåkveite på Vest-Grønland
- Snøkrabbefisket på Vest-Grønland
Fremdriften i FIP-prosjektet på Newfoundland kan følges på www.fisheryprogress.org.
Fremdriften i prosjektene på Grønland overvåkes gjennom Sustainable Fisheries Greenland www.sfg.gl.
